I norsk timen før vinterferien så både A, B og C ”Mitt liv som hund”. Ukas blogglekse er å
analysere akkurat denne filmen. Dette er en svensk film som ble produsert i 1985 og er regissert av den svenske regissøren Lasse Hallström. Filmen er basert på romanen som er skrevet av Reidar Jönsson, som har også hvert med på å skrive manuset til filmatiseringen (av sin egen bok).
Filmen fikk en utrolig mottagelse av både publikum og kritikere, dette vil da si at vi snakker om karakterer mellom 5 og 6! Det ble bl.a. sagt: ”Filmen er en nydelig opplevelse i seg selv” av kritikere. Den ble nominert til hele 2 Oscar’er bl.a. for beste manus og regi, i tillegg fikk den 13 andre priser og 2 andre nominasjoner. Filmen regnes som en av de største svenske spillefilmene fra det siste tiår.
Lille svenske gutten Ingemar har hovedrollen i filmen. Han bor sammen med sin mor og store bror i en leilighet i Stockholm. Filmen handler om hans liv over ett par år der han flytter frem og tilbake, fra hus til hus fordi moren er plaget av en sykdom som angriper lungene; tuberkulose.
Hun har lite krefter og ligger mye i sengen p.g.a. sykdommen hennes. Hun klarer derfor ikke å gi sønnene hennes den fulle oppmerksomhet de trenger og klarer heller ikke å ta vare på dem. Hun blir fort veldig stresset og får ofte raseriutbrudd når det oppstår uro i hjemmet. Guttene er små og krangler naturligvis mye som et vanlig par brødre ville ha gjort. Moren takler ikke dette og guttene blir da hver for seg sendt til forsjellige steder rundt landet.
Ingemar blir sendt til onkelen som bor på Småland, et helt annerledes sted enn Stockholm. Her møter han både nye mennesker og nye utfordringer. Han får en lykkelig og jordnær familie, og flere nye venner som inkluderer guttejenta Saga. Saga er ei jente som han ofte bokser med som trives best når hun driver med litt ”guttete” aktiviteter. Forholdet er altfor komplisert etter min mening. Det endret seg hele tiden igjennom filmen.
Ingemar får flere og flere venner på Småland, og trives bare bedre og bedre hos onkelen på det nye stedet. Det eneste er at han savner moren sin. Han drar hjem igjen for å besøke moren sin, men etter Ingemars siste besøk dør hun. Dette gikk selvfølgelig veldig hardt inn på Ingemar.
Igjennom filmen sammenlignet han seg ofte med hunden Laika (en hund som ble sent opp til verdensrommet, som ikke kunne bestemme selv, akkurat som Ingemar). Igjennom filmen dør ikke bare moren men også hunden han var veldig glad i! Den hadde blitt avlivet siden familien han dro til på Småland, ikke kunne passe på den. Filmen ender med Ingemar og Saga hører på den kjente boksekampen mellom Ingemar Johansson og Floyd Patterson, der Ingemar vinner og blir verdensmester.
Filmen blir presentert i kronologisk rekkefølge. Det er ikke flere handlinger som går parallelt, og viser filmen del for del. Vis jeg husker riktig (som er veldig sjeldent..) så innholder filmen veldig lite tilbakeblikk samt frampek, for det meste gikk det i øyeblikket. Personene vi møter mye igjennom filmen er moren, onkelen, Ingemar og ”guttejenta” Saga.
Ingemar er alt i alt en selvstendig og veslevoksen gutt på 10 år. Han er en rampete unge til tider samt en spesiell gutt som kan være vanskelig å forstå seg på til tider igjennom filmen. Ingemar er en både forsiktig og sjarmerende gutt og vil ikke gjøre noe galt. Han vil at folk skal like han noe som vi kan se igjennom klærne han har på seg.
Onkelen er en glad og lykkelig man. Han er på mange måter som Ingemar, en ganske
unik/spesiell mann. Han bryr seg om alle og tar vare på menneskene rundt seg.
Saga er ei jente på samme alder som Ingemar. Hun bor på Småland og etter min mening syntes jeg de har karakterisert Saga veldig godt som ”guttejente”. Med håret som er blitt klippet kort (for å ligne mest mulig gutt), at hun både spiller fotball og driver med boksing, og kaller seg ett guttenavn på fotballbanen. Hun er veldig glad i Ingemar, som vises ganske sent i filmen.
Karakterer som forandrer seg igjennom filmen er det trygt å si at her er det Saga som er et godt eksempel. På starten av filmen var Saga ei jente som var veldig opptatt av å være mest guttete. Både best på fotballbanen og best i bokseringen måtte hun være. Hun fortalte bl.a. også til Ingemar at kroppen forandret seg og det likte hun ikke. Hun fikk Ingemar til å hjelpe henne med å skjule bryst partiet slik at de andre ville ikke merke det. Men, til tross for alt dette, kan vi se på slutten at Saga aksepterer den lille feminin siden hennes ved å gå med kjole på slutten av filmen.
Når det gjelder virkemidler som musikk, kameravinkler og lys, synes jeg ikke denne filmen
hadde noe helt spesielt som skilte seg ut. Lyset var brukt bra, både lyse og dystre sider var brukt her. De klarte å beskrive Småland som et mye mer koseligere og lysere sted, enn Stockholm. Mye av handlingen i småland ble filmet om dagen, og jeg synes de fikk Småland til å virke som et mer koseligere sted enn Stockholm. Et eksempel på dette er når Ingemar er drar hjem til Stockholm for å besøke moren sin virket forholdene kaldere. Sykehuset satt de og venta i en naken hvit gang før de fikk sett moren. Småland blir framstilt som mye varmere og hjemmekoselig. Lyd og farge var også brukt godt som passet inn i filmen. Jeg la ikke merke til spesielle karmeravinkler eller lignende. En ting jeg la spesiell merke til var at det meste av handlingen foregikk på sommeren i fint vær, det var lite eller ikke noe handling i vinteren eller når det regnte.
Fra mitt synspunkt er denne filmen ganske spesiell og rørende. Hovedtemaet i filmen etter min
mening er å kunne overleve en vanskelig oppvekst. Filmen er ganske trist når det vises scenen der moren dør og han får vite at hunden er blitt avlivet. Den er også glad ved mange av episodene som Ingemar opplever. Jeg vil si at filmen tar for seg mange av utfordringene en vanlig person kan møte igjennom livet. Til tross for all de enorme følelser vi blir med igjennom denne filmen er den også ganske festelig som gjør den enda mer rørende. Det var en søt film som jeg anbefaler folk å se på det sterkeste.
g spennende samtidig som den var rørene og trist. Det var kjempe morsomt å få møte regissørene rett etter at vi så filmen. Vi spurte noen par spørsmål som de svarte på og viste oss noen scener som de hadde valgt å ikke ta med i filmen. De fortalte oss til og med hvilket trikser de måtte bruke for å forandre dagens Oslo til hvordan hovedstaden var på krigens tid. De nevnte også noe med animasjoner som brukte i filmen. Jeg syns dette var veldig interessant ettersom når jeg ser på film legger jeg ikke så mye merke til disse, at det er animasjoner som er blitt lagt til. Filmen var så fantastisk godt lagd at det fortjener ALL rosen den får. En stor klapp til Max Manus og alle som står bak den fantastiske filmen. KLAPP! 
g spennende samtidig som den var rørene og trist. Det var kjempe morsomt å få møte regissørene rett etter at vi så filmen. Vi spurte noen par spørsmål som de svarte på og viste oss noen scener som de hadde valgt å ikke ta med i filmen. De fortalte oss til og med hvilket trikser de måtte bruke for å forandre dagens Oslo til hvordan hovedstaden var på krigens tid. De nevnte også noe med animasjoner som brukte i filmen. Jeg syns dette var veldig interessant ettersom når jeg ser på film legger jeg ikke så mye merke til disse, at det er animasjoner som er blitt lagt til. Filmen var så fantastisk godt lagd at det fortjener ALL rosen den får. En stor klapp til Max Manus og alle som står bak den fantastiske filmen. KLAPP! 
1. Hvor er mobilen din? Fanget
HAHAHAHAHAHAHA, uff!!
