Max Manus – En norsk rørende film

Forrige uke var klassen min med andre klasser fra Sandvika vgs. på kino i Sandvika i regi med den kulturelle skolesekken for å se storfilmen Max Manus. Ikke bare fikk vi sett filmen i skoletiden men fikk også møtt regissørene som hadde skapt denne flotte filmen: Espen Sandberg og Joachim Rønning som fortalte oss om all arbeid som lå bak for å skape denne stor artete filmen. Denne flotte filmen var bare helt utrolig. Jeg syns Max Manus var en mektig film. Veldig spennende samtidig som den var rørene og trist. Det var kjempe morsomt å få møte regissørene rett etter at vi så filmen. Vi spurte noen par spørsmål som de svarte på og viste oss noen scener som de hadde valgt å ikke ta med i filmen. De fortalte oss til og med hvilket trikser de måtte bruke for å forandre dagens Oslo til hvordan hovedstaden var på krigens tid. De nevnte også noe med animasjoner som brukte i filmen. Jeg syns dette var veldig interessant ettersom når jeg ser på film legger jeg ikke så mye merke til disse, at det er animasjoner som er blitt lagt til. Filmen var så fantastisk godt lagd at det fortjener ALL rosen den får. En stor klapp til Max Manus og alle som står bak den fantastiske filmen. KLAPP!

Sandvika vgs. Reklamevideo

Vi, 1 klassingene på SSP fikk til oppgave om å lage en reklame film om Sandvika vgs. Dette var noe som interesserte spesielt gruppen min og vi satte fort i gang. Vi ble raskt enig om hvem som skulle være leder (meg), skuespillerne (Sindre og Lars Adrian) og hvem som skulle være regissør(Jonatan).

Vi løp rundt Sandvika som en flokk galinger mens vi hadde det kjempe morsomt samtidig som vi arbeidet flittig.
Jeg hadde skrevet ned et manus som vi hadde blitt enige om. Men dette var selvfølgelig ikke nødvendig ettersom gruppa kom med mange flotte og spennende ideer underveis. Jeg var på gruppe med: Sindre, Lars-Adrian, Jonatan og Amanda. Vi ble enige om at reklamen skulle spille en del på humor. Dette var både for å gjøre videoen fengende og for å få folk til å forstå at miljøet her på Sandvika er ikke i nærheten så bra som andre skoler. For her på Sandvika er det et godt liv. Det var en spesiell utfordring vi møtte på. Det var at lyden(som vi hadde spilt inn via kamera) ikke ville spille på maskinen (eller programmet til Jonatan) men dette klarte vi å ordne raskt og enkelt.

Guttene gjorde det slik at det ble en super morsomt gruppe å være med i. Med masse humor og latter gjorde det ikke bare lærerikt men også kjempe underholdende. Jeg lærte endelig hva rom nr står får her på Sandvika (haha som var på tide?:P). Det var super artig å gjøre et sånt prosjekt, spesielt med de folka som jeg var på gruppe med.

Vi var flinke, flinke, flinke og atter flinke, superduper morsomme og jeg syns slutt resultatet var bare helt strålende! Et stort klapp til både skuespillerne og Regissøren.

Må se, bare må!